Hello everybody!
Sorry at eg ikkje klare å holde den 2 dagers greien (skrive reisebrev aen kvar dag, vet det er mange som gleder seg til å hørre fra oss, hehe). Grunnen til at det ikkje blei skreve i går var at heile dagen blei stortsett tilbring i bilen, og i bilen leser eg nå bok, øya av victoria hislop. Så nå er eg heilt inn i den boka (leser om livet som spedalsk og tysker okkupasjonen på kreta) og då ofra eg rett å slett ikkje reisebrev ein tanke!!
Nå forlater me North Platte i Nebraska. Sola skinner og det er sikkert rundt 15-20 grader (endelig fått bruk for buksene og grenserene eg har tatt med). lokaltid 11.40 (me har stilt klokka ein time fram nå). Fredag 24. september. Me kjører sørover på highway 83 (trur det er high way eller kanskje bare us way? wathever!) og målet vårt for dagen er Perryton i Texas(!) Jiha!! Forøverig så går venien rett fram, med små daler som me kjører opp og ned, men ja rett fram heile tida! Det er ein aldri så liten kjøretur, men siden målet er Texas så er alle enige om at dette skal gå fint! Blir heller kortere kjøreturer seinare. Eg har også sendt forespørsmål om 2 dager på ein gjeste ranch litt utenfor San Antonio. Håper på positivt svar. Dersom det går i orden blir det to dager på farmen, med både tur, fiske, bade og ikkje minst ride muligheter!!! Eg glede meg!!
Siden sist har me altså hatt to dager i Rapid city South Dakota. Der besøkte me Mount Rushmore, presidentene som er hogget ut i stein. Viss eg ikkje huke feil var det Lincon, Jefferson, Rooseveldt, Washington (litt usikker på den siste). Det tok 14 år å lage de, og då blei dei ikkje lagt som tenkt. Det er jo bare hodene som er det, planen var å få med heile overkroppen, men underlaget, steinen, var ikkje god nok til å fullføre planene. Det tok som sagt 14 år å lage det, men de kunne bare arbeide fra april til oktober, så samlet arbeidsperiode var 6,5 år. Presidentene er valgt ut etter ka de hadde gjort for landet. Gidde ikkje ramse opp siden dette ikkje er nåken historie time. Ein liten ting som også er verdt å nevne er at skaperen av verket døde mars året de blei ferdig (forøverig 1941). Det var et heilt fantastiks syn, men etter å ha sitt det og gått presitent turen så de kalte det og lest litt så var me liksom ferdig der. Så då kjørte me videre til ein Bjørnpark!!
Siden me bare såg ein bjørn i yellowstone ville me ha litt mer bjørnactoin. Parken var ein sånn driv thru og det var mer enn bjørn der. Me såg blandt anna fjellløve, diverse hjort, elk, geiter, ulver og ikkje minst bjørner. Eg liker jo best at dyr er der de tilhører, ville i naturen, og her hadde de i tilegg ekstremt dårlig plass! Eg syns så synd på dyra. Men stakkarane vet vel ikkje bedre og hadde ikkje overlevd i det ville. Dei blei nemlig fora med pellets, så det kan ikkje være møkje jaktinnstinkt igjen på dei. Det var forøverig ekstremt masse bjørner det! Sikkert opp mot 30-40. Det var i hovudsak svartbjørn, men de hadde og nåken av den større rasen grizzely (dei kjørte me ikkje gjennom hjå, sikkert ikkje heilt tam den nai;)) Etter kjøreturen var det ein liten gåtur der me fekk sjå div andre små dyr som rev, bever osv. De hadde også laga ein egen garde til alle bjørneungene. De kunne visst risikere å bli spist opp dersom de gjekk med de eldre bjørnene (pappa bjørnen då som visst nok var litt sulten på dei). Dei var jo bare kanon skjønne der de lekte med kvarandre. Vansklelig å forestille seg at de vokser opp til å kunne bli så store og farlige (farlig dersom de hadde vært ville vel å merke). Uansett motforestillinger eller ikkje så var det utrolig kjekt og spennende å sjå så mange bjørner på ein plass, og skikkelig få sitt nøye på de.
I north platte blei det ikkje gjort så mange sprell, bare ut å spise og slappe av på motell-rommet. Høydepunktet på bilturen i går var at stine satt å leste i ei bok då eg oppdaga at det var ei gedigen (amerikansk vettu, alt er stort her) gresshoppe bak na, satt på ryggstøtten. Stine som ikkje er overlykkelig glad i små insekter fekk lettere panikk då ja:p Men snartenkte meg fant ein påse så me fanga den i før me slapp den ut av vindeuet i 110 km/h. Trur nok ikkje den overlevde sjølv om tanken var god for vår del:p
Ellers lite så skjer ja. Blir litt kjøring, og då leser jo bare jenten bøker og guttane ser på alle maskiner og landbruksting og forstyrrer tid til aen lesinga vår:p
Håper alle koser seg der hima. Nå har me vert her i 2 uker, og kun 2 uker igjen. Men me gleder oss til å komme him igjen!
See yah!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar